
Tenk deg at et kritisk forretningssystem svikter midt i arbeidstiden. Eller at en ekstern leverandør får tilgang til mer enn de burde. Kanskje oppdager dere plutselig at noen har endret konfigurasjonen i et viktig system, uten at noen vet hvem, når eller hvorfor.
I en slik situasjon er det naturlige spørsmålet: Hvem gjorde hva – og når?
Ofte er det dessverre slik at det ikke finnes et klart svar. Dette er ikke fordi noen prøver å skjule noe, men fordi tilgangen ikke har blitt logget, kontoen ikke er personlig knyttet til noen, eller fordi tilgangen er delt mellom flere personer.
Når det gjelder brukere med spesielle rettigheter som administratorer, skript og eksterne med direkte tilgang til systemer, er dokumentasjonen ofte mangelfull. Og nettopp her kan konsekvensene bli alvorlige.
Hvorfor er det utfordrende å finne svar når problemer oppstår?
Mange organisasjoner har etter hvert fått god kontroll over vanlige brukeres tilgang. Men når det gjelder kontoer med spesielle rettigheter, ser situasjonen ofte annerledes ut.
Privilegerte kontoer brukes vanligvis av administratorer, systemeiere, eksterne konsulenter eller automatiserte skript. Tilgangen gis ofte for å løse et spesifikt problem raskt. Men nettopp fordi det handler om drift og "noen må bare kunne komme inn", blir dokumentasjon og kontroll ofte nedprioritert.
Dette resulterer i at:
Flere personer kan ha tilgang til den samme kontoen uten at det er dokumentert.
Tilgang gis direkte, uten godkjenning eller logging.
Skript og tjenestekontoer har tilgangsnivåer som ingen lenger har oversikt over.
Midlertidige tilganger fjernes aldri igjen.
Når det da oppstår feil, mistanke eller krav om revisjon, finnes det ikke noe klart datagrunnlag å gå tilbake til. Og det er ikke nødvendigvis fordi noen har gjort noe galt – men fordi systemet ikke er satt opp for å skape innsikt.
Hva er konsekvensene av manglende dokumentasjon?
Når det ikke finnes dokumentasjon på hvem som har gjort hva, blir det utfordrende å handle, lære og ta ansvar. Dette gjelder både i mindre og mer alvorlige situasjoner.
Hvis en konfigurasjon endres uten forklaring, kan det koste tid og ressurser å finne ut hva som har skjedd og hvorfor. Ved mistanke om misbruk kan det være umulig å fastslå om det er reelt, og hvem som står bak. Og hvis dere blir møtt med krav fra revisjon eller tilsyn, kan mangelen på dokumentasjon skape tvil om hele sikkerhetsstrukturen deres.
Manglende innsikt betyr også at de samme feilene kan gjenta seg. At ledelsen ikke kan få klare svar. Og at tilliten til IT-sikkerheten svekkes – både internt og eksternt.
Kort sagt: Uten dokumentasjon er det ingen garanti for at tilgangen til deres mest sensitive systemer brukes forsvarlig.
Hva krever god dokumentasjon av privilegert tilgang?
God dokumentasjon handler ikke om å overvåke alle hele tiden. Det handler om å kunne spore bruken av høy risiko tilgang og sikre at det er åpenhet når det gjelder.
For å oppnå dette, kreves det at privilegert tilgang:
Er knyttet til navngitte brukere eller systemer.
Tildeles med klare formål og varighet.
Brukes gjennom systemer som logger handlinger og hendelser.
Gjennomgås og revideres regelmessig.
Det kan virke omfattende, men det trenger det ikke å være. Med riktig tilnærming og løsning er det mulig å skape oversikt og dokumentasjon – ett skritt av gangen.
Hvordan kan du forbedre dokumentasjonen av privilegert tilgang?
Hvis organisasjonen din ikke har full oversikt over bruken av privilegerte kontoer, er det et godt utgangspunkt. For å styrke både sikkerheten og dokumentasjonen er det avgjørende å få klarhet i hvordan tilgangen til sensitive systemer faktisk håndteres i dag.
Start med å stille spørsmål som:
Hvilke kontoer har tilgang til forretningskritiske systemer?
Hvem bruker dem, og når?
Hvordan gis, overvåkes og fjernes tilgangen?
Når du har oversikten, blir det enklere å identifisere hvor det mangler kontroll eller åpenhet.
Privileged Access Management (PAM) vil være et naturlig neste skritt. En PAM-løsning hjelper med å administrere, begrense og dokumentere bruken av privilegerte kontoer – og skape den åpenheten mange organisasjoner mangler i dag.