Hva er et IAM-prosjekt og når trenger du ett?
Et Identity and Access Management (IAM)-prosjekt er et målrettet initiativ for å forbedre hvordan organisasjonen håndterer digitale identiteter og tilganger. Et godt definert IAM-prosjekt har et tydelig omfang, målbare resultater og en realistisk tidslinje, og fungerer ofte som et konkret første steg i en bredere IAM-strategi, som er en plan for hvordan organisasjonen utvikler arbeidet med identiteter og tilganger.
I praksis starter mange organisasjoner uten et fullt definert prosjekt. Ofte oppdager en applikasjonseier eller et IT-team at eksisterende prosesser og verktøy ikke strekker til, og først da blir behovet for IAM synlig i organisasjonen.
Typiske IAM-prosjekter handler om å innføre passordfri autentisering, rulle ut Single Sign-On (SSO) eller multifaktorautentisering (MFA), automatisere onboarding og offboarding, eller erstatte en eldre identitetsplattform. I alle tilfeller er målet det samme. Å gjøre det enklere å gi riktige personer riktig tilgang til riktig tid, og å kunne dokumentere denne kontrollen overfor revisorer og forretningen.
Du vet som regel at det er på tide å starte et IAM-prosjekt når én eller flere av disse påstandene stemmer:
- Onboarding og offboarding er manuelle, trege og håndteres ulikt i hver avdeling.
- Tilgangsrevisjoner er krevende, basert på regneark eller blir sjelden fullført i tide.
- Dere kjører flere identitetssystemer parallelt, og ingen er sikre på hvilket som er fasiten.
- Dere er avhengige av delte administratorbrukere eller lokale admin-kontoer som er vanskelige å spore.
- Revisjoner, hendelser eller kundekrav avdekker svakheter i hvordan tilganger håndteres.
Et IAM-prosjekt gir dere en strukturert overgang fra ad hoc-tiltak til en planlagt første fase, med et tydelig IAM-roadmap for de neste 6–12 månedene.
Steg 1: Forstå hvor dere står i dag
Før dere velger verktøy eller begynner å utforme et IAM-roadmap, trenger dere en tydelig forståelse av dagens situasjon. Det kan virke opplagt, men mange IAM-prosjekter feiler fordi dette steget hoppes over eller gjennomføres for raskt.
Kartlegg identiteter og systemer
Start med å liste opp hvor identiteter finnes, og hvilke systemer de har tilgang til:
Identitetskilder: HR-systemer, kataloger som AD eller Azure AD og eventuelle eksterne identitetsleverandører
Brukertyper: Ansatte, konsulenter, tjenestekontoer, partnere og eventuelt kunder dersom de er innenfor omfanget.
Livssyklusprosesser: Hva som skjer når noen ansettes, bytter rolle, slutter eller kommer tilbake etter et opphold.
Applikasjoner og systemer: Skyløsninger, lokale systemer, egenutviklede løsninger og kritisk infrastruktur.
Dere trenger ikke et komplett og perfekt kartleggingsgrunnlag fra dag én – det viktigste er at dere får nok oversikt til å se mønstre og avdekke avvik. Et enkelt regneark med systemnavn, systemeier, brukertyper og innloggingsmetode er ofte tilstrekkelig.
Identifiser risikoer, smertepunkter og raske gevinster
Se deretter på hvor det stopper opp i det daglige arbeidet, eller der dere opplever særlig høy risiko:
Manuell onboarding og offboarding, særlig for konsulenter.
Forsinkelser når ansatte bytter rolle, men beholder gammel tilgang.
Delte eller dårlig dokumenterte admin-kontoer.
Systemer uten MFA selv om de inneholder sensitiv informasjon.
Tilgangsrevisjoner som er vanskelige å gjennomføre.
Skill mellom synlige problemer som kan løses raskt, og mer grunnleggende, strukturelle utfordringer som krever tid og modning. Da blir det enklere å definere en realistisk første fase og begrunne overfor interessenter hvorfor enkelte tiltak må komme tidlig, mens andre plasseres senere i IAM-roadmapet.
Steg 2: Avklar omfang, mål og interessenter
Nå har dere et mer realistisk bilde av kompleksiteten. Steg 2 handler om å omsette denne innsikten til et tydelig oppdrag: Hva skal dere faktisk oppnå med det første IAM-prosjektet? Mange organisasjoner starter med en kort forstudie for å strukturere behovene, vurdere ulike løsningsalternativer og bli enige om et overordnet IAM-roadmap som ledelsen kan stille seg bak.
Definer 2 til 3 tydelige mål for IAM-prosjektet
I stedet for en lang ønskeliste bør dere prioritere noen få mål som faktisk gjør en forskjell nå – for eksempel raskere og mer automatisert onboarding, bedre kontroll og innsyn i admin-kontoer eller å lukke konkrete revisjonsfunn og avvik. Hvis dere ikke kan forklare hovedmålene på én enkelt slide, er omfanget sannsynligvis for bredt.
Sett et realistisk omfang for første IAM-fase
Spesifiser hva første fase faktisk skal omfatte i praksis: hvilke brukergrupper, hvilke systemer og hvilke prosesser eller kapabiliteter dere skal adressere først. En konkret og avgrenset start gir en robust første byggekloss i IAM-roadmapet deres.
Identifiser interessenter og eierskap tidlig
Til slutt må dere avklare hvem som skal involveres. Dere trenger ikke en komplett styringsmodell ennå, men dere må ha konkrete navn på nøkkelpersoner, tydelig forankring hos en sponsor i ledelsen og en felles forståelse av at IAM er et organisatorisk initiativ, ikke bare et IT-sideprosjekt.
Steg 3: Prioriter de første IAM-brukstilfellene
Når dere har gode analyser av dagens situasjon og et tydelig definert omfang, er neste steg å velge hvilke brukstilfeller dere realiserer først. Prioriter et begrenset antall tiltak som gir rask, synlig forretnings- og sikkerhetsverdi, uten å overbelaste prosjektteamet eller resten av organisasjonen.
Vanlige startpunkter
De fleste organisasjoner starter med et lite sett høyeffektive brukstilfeller, for eksempel:
- Single Sign-On og MFA for de mest kritiske applikasjonene.
- Joiner Mover Leaver-automatisering slik at ansatte får tilgang raskere, og gammel tilgang fjernes i tide.
- Bedre kontroll på admin-kontoer, inkludert oversikt over hvem som har privilegert tilgang og hvor.
Disse brukstilfellene er konkrete, enkle å forklare for interessenter og støtter direkte sikkerhets- og etterlevelsesmål.
Slik prioriterer dere riktig
Ranger aktuelle brukstilfeller basert på tre enkle spørsmål:
- Hvor mye risiko reduserer dette?
- Hvor mye innsats krever det?
- Hvor synlig er gevinsten for brukere eller ledelse?
Når dere vurderer innsats og risiko, bør dere se på faktorer som hvor mange brukere løsningen omfatter, hvor sensitiv dataen er, og hvor krevende det er å integrere med øvrige systemer og prosesser.
Velg deretter to til tre brukstilfeller som scorer høyt på risikoreduksjon og synlighet, men som fortsatt er realistiske å levere innen 6–12 måneder. Dette gir dere et tydelig startpunkt og et robust fundament for å videreutvikle et helhetlig IAM-roadmap.
Kommuniser tidlig og styr endringen aktivt
Et IAM-prosjekt påvirker hvordan ansatte logger inn, ber om tilgang og utfører arbeidsoppgavene sine. Selv om målet er en enklere og sikrere hverdag, vil endringen oppleves som en forstyrrelse dersom dere ikke tydelig forklarer hva som skjer, hvorfor det gjøres og hva det betyr for ulike brukergrupper.
God kommunikasjon svarer på tre grunnleggende spørsmål for ulike brukergrupper:
Hvorfor gjør vi dette?
Hva vil endre seg?
Hvordan får jeg hjelp hvis noe ikke fungerer?
Ledere trenger tydelig oversikt over risiko og etterlevelse, mellomledere må forstå sitt ansvar for å godkjenne og følge opp tilganger, og sluttbrukere vil vite konkret hvordan arbeidshverdagen deres blir påvirket.
Start kommunikasjonen i god tid før første utrulling, hold budskapene korte og konkrete, og gjør det enkelt for brukerne å gi tilbakemeldinger via piloter, støttekanaler eller enkle skjemaer. Slik reduserer dere motstand, avdekker problemer tidlig og bygger tillit til IAM-prosjektet – i stedet for frustrasjon og ubehagelige overraskelser.
Eksempel på hvordan de første 12 månedene med IAM kan se ut
Alle organisasjoner er ulike, men det er likevel nyttig å ha et overordnet bilde av hvordan det første året med IAM-implementering kan se ut. Målet er å ta små, konkrete steg gjennom de første 12 månedene, samtidig som dere holder fast ved et langsiktig mål om hvor IAM skal være om tre til fem år.
Måned 0 til 3: Forstå og planlegg
Dere kartlegger dagens identiteter, systemer og prosesser, avklarer omfang og konkrete mål, og prioriterer de 2–3 første brukstilfellene. Samtidig blir dere enige om sentrale interessenter, en enkel styringsmodell og tydelige suksesskriterier.
Måned 3 til 6: Implementer kjerneendringer
Dere starter med de første prioriterte brukstilfellene, for eksempel SSO og MFA for kritiske applikasjoner, innledende Joiner–Mover–Leaver-automatisering for ansatte og styrket kontroll på admin-kontoer. Dere gjennomfører piloter, justerer løsningen basert på tilbakemeldinger og dokumenterer det som gir målbar effekt.
Måned 6 til 12: Skaler og stabiliser
Dere øker dekningen av SSO, MFA og JML-prosesser, forbedrer datakvaliteten og innfører enkle, regelmessige tilgangsrevisjoner for forretningskritiske systemer. Underveis samler dere erfaringer og legger grunnlaget for neste fase i IAM-roadmapen.
Denne faseinndelingen over 12 måneder fungerer best når den er forankret i en tydelig, langsiktig visjon for IAM-kapasiteten, samtidig som leveransene skjer gjennom små, inkrementelle steg.
Vanlige feil når man starter et IAM-prosjekt
Selv godt planlagte IAM-prosjekter går ofte i de samme fellene. Å være bevisst på dem tidlig gjør det lettere å unngå dem.
Å starte med for bredt omfang i stedet for en fokusert første fase.
Å velge IAM-verktøy før behov og prosesser er kartlagt, og deretter tvinge organisasjonen til å tilpasse seg teknologien.
Å behandle IAM som et engangsprosjekt uten en modell for å vedlikeholde roller, prosesser og automatisering over tid.
Å beskrive altfor detaljerte tekniske krav i stedet for overordnede behov.
Å ignorere HR, ledere og applikasjonseiere når roller og tilganger defineres.
Å undervurdere integrasjonsarbeid mot eksisterende systemer og kataloger.
Å rulle ut SSO eller MFA uten tilstrekkelig kommunikasjon og støtte til sluttbrukere.
Å mangle en tydelig IAM-eier, slik at beslutninger stopper opp.
Å forsøke å automatisere alt på én gang i stedet for å starte med noen få kjernebrukstilfeller.
FAQ
Mange virksomheter opplever merkbare gevinster allerede etter 3–6 måneder når de prioriterer et begrenset antall konkrete brukstilfeller og holder ambisjonsnivået håndterbart. Tidslinjen styres i hovedsak av kompleksiteten i systemlandskapet, datasensitivitet og prosesser – ikke av hvor mange ansatte virksomheten har.
Nei, dere trenger ikke et stort team for å komme i gang. Start gjerne med et lite kjerneteam fra IT, sikkerhet og HR, så lenge roller og ansvar er tydelig definert. Etter hvert er det viktig å etablere et tydelig IAM-ansvar i organisasjonen som kan eie og videreutvikle prosesser, roller og automatisering, slik at dere unngår at løsningene svekkes over tid og faller tilbake til manuelt arbeid.
IAM er den overordnede tilnærmingen til hvordan identiteter og tilganger organiseres og forvaltes. IGA fokuserer på styring, kontroll og periodiske tilgangsrevisjoner, mens PAM håndterer privilegerte og administrative tilganger. Du kan også møte begrepet IDM, identity management, som typisk dreier seg om synkronisering og kvalitetssikring av identitetsdata på tvers av systemer. I praksis vil de fleste prosjekter inneholde elementer fra både IAM, IGA, PAM og IDM.
Som oftest er svaret ja. En kort forstudie gir dere et tydelig bilde av behov, prosesser og modenhet, gjør det mulig å vurdere relevante løsningsalternativer og utarbeide et overordnet IAM‑roadmap før dere investerer i teknologi eller sender ut en RFP. Slik reduserer dere risikoen for å velge feil produkt – eller ende opp med å tilpasse behovene til verktøyet i stedet for motsatt.
Neste steg
Fokuser på tre ting: 1) Å forstå hvor dere er i dag, 2) å definere en realistisk første fase og 3) å velge noen få brukstilfeller med høy effekt. Med dette fundamentet på plass har dere kjernen i en god start. Derfra kan dere utvikle identitets- og tilgangsstyring steg for steg, støttet av tydelig kommunikasjon og kontinuerlige tilbakemeldinger, i stedet for å forsøke å designe alt perfekt fra starten av.
Hvis dere ønsker hjelp til å strukturere disse første stegene til en konkret plan, kan en IAM-forstudie være et godt sted å begynne.
